Kåfjord kirke

Kåfjord kirke er bygget i 1836-1837 som langkirke med orgelgalleri bak og sidegallerier langs langveggene. Bygget i tømmer og bordkledd utvendig og malt grå i 1838. Vigslet 10. september 1837 av biskop Kjerschow. Kirken har om lag 330 sitteplasser i kirkerommet og opp mot 200 på galleriet.

Kirka beskrives som utført i engelsk preget nygotikk, en av de tidlige med nygotisk vindusutforming. "et utslag av den engelske nasjons konservativ kirkelig religiøse ånd". Karakteristisk er pilastrene som bærer galleriet, de høye dørene inn til de fremre benker, trolig for verksledelsen, en verdifull messing lysekrone og enkle lysholdere i hver benkegavel, korutformingen med dør til et sakristi på hver side og prekestolens plassering midt over alteret.

Arkitekt er ukjent, Det påstås at kirken er tegnet av samme Stephen Thomas, som har levert tegninger til Alta kirke. Men dagsregister til Talvik oppgir "Tegning til kirken blev antagelig givet af daværende verksbestyrer Crowe". I den kgl. res. 18.okt.1828, som går forut for byggingen, nevnes to tegningssett. Det ene utført av arkitekt Hans Ditlev Linstow (arkitekt også for H M Kongens slott i Oslo) som typetegning for departementet til hjelp for "kirke-eiere, som uden architects hjelp ville opføre kirker hensigtsmæssigen og med oeconomie". Alternativt kunne kirken oppføres “efter en af Finmarkens amtsdirection approberet tegning..." Påvirkningen fra H.D. Linstow er ganske fremtredende, så hans utkast kan ha ligget til grunn for tegninger utført lokalt ved verket.

Kirkebyggets historie

Kåfjord kirkes tilblivelse og tidlige historie er nært knyttet til driften av koppergruvene. Da verket ble innstilt, gikk kirken også inn i forfall.

I 1896 ble gruvedrift igangsatt igjen av svenske interessenter, og kirken ble malt innvendig i blått og gult! De lysere tider for kirken medførte bl.a. at de ansatte ved kopperverket vedtok "å betale 1/2 % av lønna til reparasjon av kirka, og konsul Persson gav det som manglet for å få kirketaket reparert og kirka malt utvendig."

I 1908 ble det foretatt en større reparasjon med nye syllstokker. I 1909 må konfirmasjon avvikles tidligere enn vanlig, fordi "Kaafjord verk skal indstille.." Samme år fikk biskopen brev fra lærer Mardal på Elvebakken, som hadde begynt å se for seg en kirke på Elvebakken. Han skriver: "At flytte Kaafjords kirke hit (naar verket er nedlagt og utlændinger eier hver tomme jord, blir der yderst faa folk i Kaafjord) - vilde være det greieste".

Ved bispevisitasen i 1927 var det klart at kirken i høy grad trengte reparasjon. Prest og menighetsråd fremholdt at det var nødvendig å bevilge penger, "men på grun av de pinaktige tider som blev værre fra år til år, blev der lite bevilget." Sogneprest Bogerud og biskop Berggrav gikk så inn for en privat innsamling, og Bogerud begynte “tiggergangen” i Oslo:
“Den første som opsøktes var H.M. Kong Haakon der ga audiens og senere tilstillet mig 1000 Kr. Dette var jo den aller beste støtte for saken og uten tvil bevirket at det var mulig i løpet av vel 1/2 år å reise ca. 10000 Kr. til det edle formål. I mai 1933 mente vi å ha så mange penger at vi vovet å gå i gang for å få rettet på det allerværste. Den hele reparasjon kom på 12397,90 Kr. inklusive rep. av begge ovner. ... Ved dette arbeide vant også kirkegården meget i utseende, ..."

I 1967 ble kirka stengt, for ovner og piper var fyrt i stykker. Resultatet ble en omfattende restaurering i 1968-70, under riksantikvarens tilsyn. Som faglig ansvarlig for fargevalg og maling ble tilkalt kunstmaler og kirkerestauratør Oscar Bodøgaard. Hans arbeid gjorde det mulig å komme meget nær den opprinnelige fargesettingen i kirka.

Kirken fikk nytt orgel 27. desember 1970. Denne hendingen markerte på mange måter avslutningen av et meget omfattende og dyptgripende restaureringsarbeid. Menighetsbladet skrev da: "Det nye orgelet til Kåfjord er nå kommet og vil bli montert i de nærmeste dager. Det er en stor glede at Kåfjord kirke dermed er full-restaurert.”

Noen sentrale personer må nevnes særlig:
I 1898 kom Laurits Heitmann til Kåfjord som handelsstyrer for verket. Han var mangeårig kirkeverge og sogneprest Bogeruds nære støtte i restaureringsarbeidet i mellomkrigstiden. Han reparerte det gamle kirkeorgelet, som ikke hadde gitt lyd fra seg på 30 år. Senere sogneprest Henry Slotten skriver da at han løste "bundne toner, ikke bare i det gamle orgel, men i hele menigheten".

Heitmann var organist i Kåfjord kirke fram til 1937. Da overtok sønnen Alf stafettpinnen, og han var organist i Kåfjord fram til 1963. Det var Alf som reparerte orgelet etter krigens herjinger.

Videre må nevnes kirketjenerparet i de senere år, Ranveig og Arne Pedersen, som har nedlagt mange timer på å bringe miljøet i og omkring kirka i stand.

Kåfjord kirkegård er også preget av historiske begivenheter. Her er ærverdige gravminner over familiemedlemmer til Kopperverkets engelske ledelse på 1800-tallet, graven til handelsmann Ruth (som ble drept under Kautokeino-opprøret i 1852) og gravene til de to samene som i 1854 ble henrettet for sin deltakelse i det samme opprøret. Videre ble det i 2003 reist et minnesmerke over de britiske ubåt-mannskapene som falt under angret på Tirpitz, og i 2004 ble det reist et minnesmerke over rallarfamilien.